Fotballtrening

Treningsorganisering i barnefotballen

@ 2016 Fotballtrening.no

Målsetningene med treninger i barnefotballen bør være
    A1) å skape positiv aktivitet
    A2) å skape trivsel i grupper
    A3) at spillerne skal oppleve både mestring og få utfordringer
    A4) at spillerne skal være involvert

Det er viktig at treningene legges opp på en måte som gjør det mulig å nå disse målsetningene. Det er flere forhold som må vurderes:
    B1) Antall spillere i hver treningsgruppe
    B2) Antall trenere per treningsgruppe
    B3) Antall treninger
    B4) Valg av øvelser

Ved å følge linkene over vil du se hvordan vi vurderer de fire B'ene i forhold til de fire målsetningene (A1-A4).


Antall spillere i hver treningsgruppe

Til toppen

Når det skal vurderes hvor mange spillere som skal være i de ulike treningsgruppene, er det flere hensyn å ta. Våre anbefalinger kan oppsummeres slik:

Ikke ha treningsgrupper på færre enn 10 spillere.
Hvis nødvendig kan treningsgrupper bli slått sammen. Det viktige er at sammenslåing ikke blir benyttet for å rasjonere med trenerkreftene. Hvis størrelsen på treningsgruppen økes, må også antall trenere økes tilsvarende.

Treningene bør organiseres i relativt store treningsgrupper.
Med nok baneplass og riktig antall trenere, vil mulighetene for variasjon og tilpasning av aktiviteten være bedre enn i mindre treningsgrupper med én trener. I klubber med begrenset banekapasitet er det også et poeng at større treningsgrupper generelt gir bedre utnyttelse av banekapasiteten.

Treningsgrupper på samme alderstrinn bør så langt det er mulig få treningstider på samme tid og samme bane.
Dette kan gi positive effekter ved at man får nye impulser og at spillere og trenere blir kjent over gruppegrensene.

Under følger vår begrunnelse for anbefalingene og hvordan en organisering i tråd med våre anbefalinger kan bidra til å nå målsetningene om å skape positiv aktivitet, trivsel i grupper, samt få spillerne til å bli involvert og oppleve mestring.

1) Det må ikke være for få. Da vil gruppen ofte være avhengig av at alle spillerne stiller på hver trening. Hvis tre spillere er vekke fra en treningsgruppe på 8 spillere, så vil det bli vanskeligere å gjennomføre aktiviteter og det oppfattes ofte som demotiverende for spillerne når det er få på trening.

Anbefaling: Ikke ha treningsgrupper på færre enn 10 spillere. Hvis nødvendig kan treningsgrupper bli slått sammen. Det viktige er at sammenslåing ikke blir benyttet for å rasjonere med trenerkreftene. Hvis størrelsen på treningsgruppen økes, må også antall trenere økes tilsvarende.

2) Det må ikke være for mange. Dette er spesielt et problem dersom det er begrenset med baneplass. Utover det er det viktig at det er nok trenere til å gi hele gruppen en god trening, og at aktiviteten også deles opp i mindre grupper. I klubber med begrenset banekapasitet er det også et poeng at større treningsgrupper generelt gir bedre utnyttelse av banekapasiteten. Årsaken er at ulike deler av treningene krever ulikt baneareal. Med større grupper kan treningen enkelt organiseres slik at det blir nok plass til de ulike øvelsene. Et eksempel er at 8 spillere spiller 4 mot 4, 8 spillere slår pasninger 2 og 2, mens de siste 8 har en avslutningsøvelse. Dette gir god utnyttelse av banekapasiteten uten å gå på bekostning av øvelsene som skal utføres.

Anbefaling: Treningene bør organiseres i relativt store treningsgrupper. Med nok baneplass og riktig antall trenere, vil mulighetene for variasjon og tilpasning av aktiviteten være bedre enn i mindre treningsgrupper med én trener. I klubber med begrenset banekapasitet er det også et poeng at større treningsgrupper generelt gir bedre utnyttelse av banekapasiteten.

3) Spillerne må få trene med sine venner/klassekamerater. Dette er viktig, men det må ikke gå på bekostning av samarbeid mellom lag på samme nivå. I klubber med flere lag på et alderstrinn kan det være positivt å legge forholdene til rette for samarbeid mellom lag. Dette kan skape økt samhold i klubben og gi nye impulser for lagene.

Anbefaling: Treningsgrupper på samme alderstrinn bør så langt det er mulig få treningstider på samme tid og samme bane. Dette kan gi positive effekter ved at man får nye impulser og at spillere og trenere blir kjent over gruppegrensene.

Koblingen til målsetningene
A1)
Skape positiv aktivitet. Unngå for få spillere på trening. Det kan være demotiverende.
A2) Skape trivsel i grupper. Treningen bør bestå både av øvelser i små grupper og i større grupper. Spillerne bør få trene med venner/klassekamerater. Det bør legges til rette for kontakt mellom grupper.
A3) Spillerne skal oppleve mestring. Det må være nok trenere til at den enkelte spiller kan få god nok oppfølging. Alle må få muligheten til å utvikle seg fra eget nivå. Rene teknikkøvelser bør utføres i små grupper.
A4) Spillerne skal være involvert. Det anbefales generelt å gå ned i antall spillere i spillsekvenser. Alle skal få være med på alle øvelser.


Antall trenere per treningsgruppe

Til toppen

I barnefotballen er det veldig variabelt og tilfeldig hvor mange trenere/ledere som er tilknyttet et lag. Vi vil her gi våre anbefalinger til hva klubben bør stille som krav til antall trenere for en treningsgruppe. Våre anbefalinger kan oppsummeres slik:

Unngå at det er flere enn 12 spillere per trener.
I motsetning til fotball på løkka, skal spillerne få råd og oppfølging på treningene. Det er derfor viktig at det ikke er så mange spillere at det blir vanskelig for treneren å følge de opp.

Klubbene må sørge for at trenerne har tilgang på gode hjelpemidler og deltar på kurs for trenere.

Klubbene må sørge for at hver treningsgruppe har en lagleder og at hvert lag har tilgang til det utstyret og den banestørrelsen som er nødvendig.

Klubbene bør lage en plan for treningsarbeidet og treningsinnholdet.   
 
Under følger vår begrunnelse for anbefalingene og hvordan en organisering i tråd med våre anbefalinger kan bidra til å nå målsetningene om å skape positiv aktivitet, trivsel i grupper, samt få spillerne til å bli involvert og oppleve mestring.

1) Det bør være minst én trener per 8-12 spillere. Det er viktig at det ikke er for mange spillere per trener. Da reduseres mulighetene til å følge opp den enkelte spiller og treningen vil da bli dårligere. Hvis det er for mange spillere per trener vil det også bli vanskeligere å dele opp gruppen til å gjøre ulike aktiviteter samtidig. Selv i små grupper vil det uansett være en fordel med minst to trenere på hver trening fordi det gjør det lettere å gjennomføre ulike aktiviteter på samme tid.

Anbefaling: Unngå at det er flere enn 12 spillere per trener. I motsetning til fotball på løkka, skal spillerne få råd og oppfølging på treningene. Det er derfor viktig at det ikke er så mange spillere at det blir vanskelig for treneren å følge de opp.

2) Trenerne må ha god kunnskap om hvilke aktiviteter og ferdigheter som bør prioriteres. Trenerne må kunne videreformidle denne kunnskapen til spillerne slik at aktivitetene og ferdighetene utføres på riktig måte, og på en måte som er tilpasset spillernes nivå. Spillerne skal oppleve mestring, samtidig som de får utfordringer.

Anbefaling: Klubbene må sørge for at trenerne har tilgang på gode hjelpemidler og deltar på kurs for trenere.

3) Treningsgruppene bør ha en person med ansvar for det praktiske rundt treningene. Dette gjelder beskjeder til spillerne, at utstyr og treningsfasiliteter er tilgjengelig og lignende. Dette gjør at treneren/trenerne kan fokusere på å trene gruppen og kvaliteten på treningen og oppfølgingen kan da bli bedre.

Anbefaling: Klubbene må sørge for at hver treningsgruppe har en lagleder og at hvert lag har tilgang til det utstyret og den banestørrelsen som er nødvendig.

4) Klubbene bør lage noen hovedlinjer som trenerne skal følge i treningsarbeidet. Dette vil være med på å skape en helhet i klubben og gi spillerne et mer ensartet tilbud uavhengig av hvilken treningsgruppe de tilhører. Dette betyr ikke at alle skal gjøre det samme til enhver tid, men at spillerne skal lære de samme grunnleggende ferdighetene og gjennomføre spesielt anbefalte aktiviteter.

Anbefaling: Klubbene bør lage en plan for treningsarbeidet og treningsinnholdet.

Koblingen til målsetningene
A1) Skape positiv aktivitet. Det bør ikke være for mange spillere per trener. Trenerne bør ha god kunnskap om hva som er god aktivitet og hvordan aktiviteten bør utføres for å få godt utbytte. Sørg også for at det er flere personer som kan gjennomføre treningene for laget. Dette øker muligheten for at treningen oppleves som positiv siden det blir lettere å gjennomføre aktiviteten når det er flere trenere. Samtidig vil risikoen for avlysninger, som skyldes at treneren ikke kan stille, reduseres. Trenere som føler at treningen er noe de gjennomføre fremfor noe de vil gjennomføre er ikke en god løsning for spillerne.

A2) Skape trivsel i grupper. Flere trenere til stede på treningene gjør det lettere å følge opp den enkelte spiller, og dette gjør det lettere å sørge for at spillerne trives. Unngå derfor at det er for mange spillere per trener.

A3) Spillerne skal både oppleve mestring og få utfordringer. Trenerne bør ha kunnskap om hva som er god aktivitet og hvordan aktiviteten bør utføres for å få et godt utbytte. Samtidig må treneren ha muligheter til å følge opp den enkelte spiller. Flere trenere til stede på treningene gjør det lettere å følge opp den enkelte spiller, og dette gjør det lettere å sørge for at den enkelte spiller opplever mestring og får utfordringer.

A4) Spillerne skal være involvert. Flere trenere til stede på treningene gjør tilpasning lettere ved at aktiviteten kan deles opp i mindre grupper slik at alle spillerne blir mye involvert. For å kunne dele opp bør det være minst to trenere på hver trening, selv i små grupper.

Noen konkrete problemområder og råd
1) Hvordan skal klubben få nok trenere til lagene?
Det er vanlig at de yngre lagene har en hovedtrener og i tillegg kanskje én eller flere foreldre som er til stede som hjelp. Problemet og utfordringen er todelt: 
a) å få foreldrene til å stille på treningene (tidsklemme og mestring) 
b) å få de foreldrene som stiller opp til å bli mer involvert i treningene (mestring)

Mange foreldre er tilbakeholden i forhold til å stille og delta på treningene fordi de føler at de ikke har den kompetansen som kreves. Målsettingen bør derfor være å legge til rette for at disse foreldrene føler at de har noe å bidra med.

Hvilke konkrete tiltak kan gjennomføres for å øke deltakelsen blant foreldrene?
a) Satse på opplæring av trenere gjennom trenerkurs (i regi av fotballkretsen) og klubbkvelder (hvor de sportslig ansvarlige i klubben orienterer trenerne om, gir trenerne veiledning om, og viser trenerne hvordan treninger kan/bør planlegges og gjennomføres).
b) Investere i hjelpemidler til trenerne som gjør at forberedelsene går raskere og som gir trenerne hjelp på treningsfeltet. Det er et stadig økende antall som deltar på trenerkurs i regi av fotballkretsene og interne kurskvelder. Problemet mange opplever er at det er relativt vanskelig å bruke den nye kunnskapen når de etter kurset skal gjennomføre en trening på egen hånd. Alle klubber bør derfor ha en plan for aktivitetene, dvs. en oversikt over hvilke ferdigheter som bør prioriteres og hvordan progresjonen bør være. I tillegg bør trenerne i klubben ha tilgang på en øvelsesbank som kan brukes til å finne passende øvelser til det aktuelle treningstemaet.

Den viktigste læringen for trenerne/foreldrene er den erfaringen de får gjennom å bruke det de har lært på egne treninger over tid.

2) Hvordan kan treningene organiseres for å skape økt engasjement blant trenerne?
Unngå at det enkelte lag opererer på egen hånd. Skap en fellesskapsfølelse gjennom å legge til rette for treninger på tvers av lagsgrensene. Dette vil være positivt både for spillere og trenere.


Antall treninger

Til toppen

Det er flere forhold som må tas med i betraktningen når det gjelder antall treninger for laget og den enkelte spiller. Vi vi her gi en oversikt over forhold som må vurderes og komme med våre anbefalinger. Våre anbefalinger kan oppsummeres slik:

Ikke ha treninger for treningens egen del.
Fokuset bør være på kvalitet fremfor kvantitet. Spillerne kan spille fotball på egenhånd.

Ha nok personer involvert rundt lagene slik at avlysninger unngås.

Aktivitet er viktig i seg selv.
Sørg derfor for at det er et tilstrekkelig minimumstilbud av organiserte treninger.

Ha en fleksibel treningsorganisering.
På denne måten unngår man at spillernes tilbud avhenger av trenerens motivasjon. Dette kan gjelde både at spillerne må trene mer enn de ønsker eller mindre enn de ønsker. Hvis alt avhenger av organiseringen av det enkelte lag vil det være vanskelig å gi et tilpasset tilbud. Lagene bør være en viktig brikke, men må passe i klubbpuslespillet.

Under følger vår begrunnelse for anbefalingene og hvordan en organisering i tråd med våre anbefalinger kan bidra til å nå målsetningene om å skape positiv aktivitet, trivsel i grupper, samt få spillerne til å bli involvert og oppleve mestring.

1) Det bør ikke være for mange treninger. Selv om det er en fordel at spillerne spiller mye fotball, så er det ikke dermed sagt at de bør trene med laget hver dag. Mye viktig læring foregår utenom treningene gjennom egentrening og uorganisert aktivitet sammen med andre. Fokuset for treningene med laget bør være på kvalitet fremfor kvantitet. Treningene bør øke spillernes interesse for å spille fotball på egenhånd. Fokuset til treneren må være på å gi spillerne god oppfølging og på prioritering av viktige ferdigheter.

Anbefaling: Ikke ha treninger for treningens egen del. Fokuset bør være på kvalitet fremfor kvantitet. Spillerne kan spille fotball på egenhånd.

2) Avlysning av treninger må unngås så langt det er mulig, spesielt for lag som kun har tilbud om trening én gang per uke. Avlysninger som følge av at treneren er vekke er unødvendig og kan virke demotiverende for spillerne. Flere avlysninger i en periode kan føre til at spillere slutter. Organiseringen rundt laget bør være så god at det er andre som kan ta ansvaret hvis det er nødvendig.

Anbefaling: Ha nok personer involvert rundt lagene slik at avlysninger unngås.

3) Det bør ikke være for få treninger. Det er mange som ikke spiller fotball utenom treningene. Hvis det blir for få treninger, og dermed lang tid mellom hver repetisjon, vil læringen bli dårlig. Det er også viktig at det er et klart definert minimumstilbud, da treningsaktiviteten i seg selv er viktig.

Anbefaling: Aktivitet er viktig i seg selv. Sørg derfor for at det er et tilstrekkelig minimumstilbud av organiserte treninger.

4) Antall treninger bør tilpasses den enkelte spiller. Forhold som må tas i betraktning er
a) Spillernes alder. Antall treninger kan økes gradvis etter hvert som spillerne blir eldre.
b) Spillernes andre aktiviteter. Fotballtreningene skal ikke tvinge spillerne til å velge enten eller. Etter hvert som spillerne blir eldre, vil prioriteringer bli nødvendig, men det kan være positivt for spillerne med ulike aktiviteter.
c) Antall kamper. Det må vurderes antall aktiviteter totalt sett. Antall treninger i og utenfor sesong kan/bør derfor variere. Antall treninger bør også justeres avhengig av om laget har mange eller få kamper i løpet av sesongen.

Med en god organisering av treningstilbudet, vil antall treninger kunne tilpasses den enkelte spiller. Spillerne kan ha flere ulike treningsarenaer:
a) Treninger med laget
b) Treninger på tvers av aldersgrupper
c) Spesialtreninger for teknikk
d) Trening med andre lag på samme alderstrinn
e) Trening med lag på andre alderstrinn

Gjennom en slik fleksibel organisering kan man oppnå at spillerne og foreldrene selv velger sitt tilbud, fremfor at de blir presentert for et klart definert tilbud. Det er viktig at det da er en helhet i klubbens treningstilbud som alle trenere og ledere står bak, slik at ikke enkelttrenere/-ledere prøver å få spillere over på eget lag. Klubben skal organisere tilbudet og legge til rette for en fornuftig laginndeling, mens de spillerne som ønsker et øvrig treningstilbud skal finne sin plass gjennom veiledning fra trenerne/lederne og foreldre.

Anbefaling: Ha en fleksibel treningsorganisering. På denne måten unngår man at spillernes tilbud avhenger av trenerens motivasjon. Dette kan gjelde både at spillerne må trene mer enn de ønsker eller mindre enn de ønsker. Hvis alt avhenger av organiseringen av det enkelte lag vil det være vanskelig å gi et tilpasset tilbud. Lagene bør være en viktig brikke, men må passe i klubbpuslespillet.

Koblingen til målsetningene
A1)
Skape positiv aktivitet. Treningene bør være et møtested der spillerne får noe mer/annet enn det de får gjennom uorganisert trening. Treningene skal gi spillerne lyst til å spille mer fotball.

A2) Skape trivsel i grupper. Treningene bør være et stabilt og forutsigbart tilbud. Unngå avlysninger. Samholdet på treningene er viktig. Sørg også for at lagets posisjon som en del av en klubb blir tydelig, slik at både lag- og klubbfølelse styrkes.

A3) Spillerne skal både oppleve mestring og få utfordringer. Et stabilt og forutsigbart treningstilbud vil gjøre det mulig å planlegge aktiviteten slik at spillerne både får repetisjoner og nye utfordringer. En fleksibel organisering av treningene gjør det enklere å tilpasse tilbudet til den enkelte spiller.

A4) Spillerne skal være involvert. Spillernes mulighet til å velge selv, og en tilpasning av tilbudet til den enkelte spiller, gjør det enklere å få den enkelte spiller involvert slik at alle kan oppleve mestring og få utfordringer.


Valg av øvelser

Til toppen

Her vil vi gi noen tips om hva trenerne bør tenke på når de skal velge øvelser til en trening. Fra klubbens side er det viktig å informere trenerne av hvordan aktiviteten bør organiseres, også med tanke på øvelsesutvalg. Trenerne vil finne konkrete forslag til treningsøkter under Trenerressurser og Treningsplaner .

1) Det bør ikke være for mange øvelser på hver trening. Kvalitet på de øvelsene som utføres er viktigere enn å gjøre mange øvelser. Det er likevel viktig å kunne tilpasse øvelsen gjennom å øke eller redusere vanskelighetsgraden etter behov.

2) Sørg for at alle får mye ballkontakt. Ikke gjør øvelser hvor det blir lang ventetid og ikke spill med for mange spillere på hvert lag.

3) Velg øvelser som er enkle å organisere. Hvis det skal gjøres øvelser som krever en del organisering, bør det være flere trenere/ledere til stede slik at den neste øvelsen kan settes opp før den forrige er avsluttet eller at instruksjonene kan gis i mindre grupper. Dette gjør at man unngår unødvendig lange pauser mellom øvelsene.

4) Øvelser med få spillere gir mange involveringer for spillerne. I mindre grupper er det også enklere å tilpasse øvelsene til den enkelte spiller ved å gjøre øvelsen enklere eller vanskeligere.

5) Ikke gjør for vanskelige øvelser. Hvis det skal gjennomføres øvelser med mange instruksjonsmomenter, bør øvelsen starte enkelt og utvides gradvis slik at spillerne ikke får for mye informasjon på én gang. Fokuser på de viktigste momentene innledningsvis og bygg på etter vært.

6) Varier bruken av øvelser over tid. Ikke bruk de samme øvelsene gang etter gang. Dette kan ofte oppleves som kjedelig og lite motiverende. Det er viktig å variere øvelsene, både i innhold og vanskelighetsgrad. Selv om en øvelse fungerer godt én gang betyr ikke det at den bør gjøres "hver" gang. Øvelser som fungerer skal selvfølgelig benyttes på nytt, men det viktige er å ikke gro fast i gamle suksesser.

7) Her er et eksempel på en sammensetning av øvelser på en trening
a) Del 1 - Oppvarming med ball. Oppvarmingen bør organiseres slik at den enkelte spiller er i mest mulig aktivitet hele tiden.
b) Del 2 - Trening på teknikk, 1 og 1 eller i mindre grupper, eller spill med få spillere på hvert lag.
c) Del 3 - Avslutningsøvelse.
d) Del 4 - Spill med mål, enten med få spillere på hvert lag - for eksempel 4 mot 4 -  hvor spillerne får mange involveringer, eller med flere spillere og stor bane slik at spillerne får prøve seg i kamplike situasjoner.

8) Trening på pasning og mottak/medtak bør være en del av hver trening. Dette kan være i del 2, som en del av oppvarmingen eller integreres i del 3. I spilløvelser, spesielt med få spillere på hvert lag, vil spillerne også få mange involveringer med både pasning og mottak/medtak.

Noen konkrete tips for gjennomføringen av øvelsene
- Ha tilgjengelig én ball per spiller.
- Lag tydelige oppmerkinger med markører/streker.
- Vis og forklar øvelsene. Gi klare retningslinjer for gjennomføringen av øvelsen, men ikke gi for mye informasjon på én gang.
- Gi ros for god utførelse.
- Gi oppmuntring og veiledning til de som ikke får det helt til.
- Vær fleksibel i forhold til hvor lenge dere holder på med den enkelte øvelse. Se an hvordan øvelsen fungerer og hvor engasjert spillerne er til en hver tid.
- Juster øvelsen hvis den ikke fungerer og/eller det blir for mye venting. Noen eksempler:
a) I spill: Spillerne dribler for mye. Det er lite bevegelse og pasningsspill. Justering: Legg inn en begrensning på antall tillatte berøringer.
b) I spill: Det blir trangt og vanskelig å få til noe spill. Justering: Øk banestørrelsen eller reduser antall spillere (lag en ny bane).
c) Mange spillere blir lite involvert i spillet. Justering: Reduser antall spillere (lag en ny bane). 
d) Avslutningsøvelse: 10 spillere etter hverandre i en rekke. 1 og 1 skal føre og avslutte på mål. Justering: Del gruppen i to og bruk to mål. Da blir det dobbelt så mange avslutninger per spiller på samme tid.
e) Dribleøvelse: 10 spillere etter hverandre skal drible gjennom en kjegleløype. Justering: Lag to eller flere løyper slik at ventetiden reduseres.

Koblingen til målsetningene
A1) Skape positiv aktivitet. Sørg for at øvelsene gjør at spillerne føler at de blir mye involvert på treningen, at de føler de mestrer øvelsene og at de får utfordringer.
A2) Skape trivsel i grupper. Gi ros, oppmuntring og veiledning. La alle bli involvert og bidra med sitt.
A3) Spillerne skal både oppleve mestring og få utfordringer. Velg øvelser som gir gjenkjennelse og utfordringer.
A4) Spillerne skal være involvert. Unngå mye venting. Gjør øvelser i mindre grupper.

Argo Start © 2007 - levert av Argo Internett AS